Stemningstekst  Kompendier  Praktisk  Påmelding  Laivsted 

Stemningstekst

Den fjerne lyden av et skrik ble båret med vinden. Vilhelm stoppet opp i toppen av passet og så utover de vidstrakte fjellene. Snøen lå ennå dyp her oppe, og det hadde vært en tung oppstigning. Gutten hev etter pusten, og skygget øynene mot sola med hånden. Der, en mørk flekk på himmelen sirklet sakte over dem. Han drømte seg opp dit et øyeblikk. Tenk å kunne krysse fjellene på vide vinger! Ørnens skrik lød igjen, og rovfuglen stupte mot et eller annet langt borte. Vilhelm sukket og snudde seg mot søsteren sin. Han rakte henne hånden for å hjelpe henne opp de siste meterne. "Kom, Katarina...Kanskje vi finner folk i den neste dalen..."

Det var nesten en uke siden nå. En uke alene i de gordaviske fjellene, etter at de måtte flykte fra gården da barbarene kom. Vilhelm bet tennene sammen. Ikke tenke på det nå. Det viktigste nå var å finne folk, finne hjelp. Katarina var utslitt, og ingen av dem hadde spist noe særlig. Heldigvis hadde han slyngen sin, han skulle nok få has på en fugl eller to. Vilt var det nok av her i fjellene.

"Vilhelm..." Katarina stod og så nedover mot dalen. "Det er noe som beveger seg der nede. Noe...noe stort..." Hun klynket og famlet etter hånden hans igjen. "Jeg vil til mamma.."

Den unge gutten ranket seg der han stod og la armen beskyttende rundt lillesøsteren. Han så ned i dalen og fuktet leppene før han snakket. "Ta det med ro, Kat...Vi trenger ikke gå ned dit...vi kan gå en annen vei..." Han lot være å si det han tenkte på. Det var ikke så mange andre veier å gå enn tilbake...

En laiv i Hildreheimen. 14.-17. april 2005. Hovedansvarlig Eskil Saatvedt.