G� frem til �yfolkets Samling
G� opp til Top
G� tilbake til Jegerfolkets Konge

Heksesteinen

H�stlaiv 1996

Spillet foregikk i Carintia og var laget av Trond Magne Solberg, Kjetil St�ren, Sandra Larsen, Asbj�rn Isaksen og Thomas Hagen. Omtrent 50 stykker spilte sammen p� Teletun p� Ask�y. Ogs� R�de Kors hytten var leid til Ridderg�rd.

Navnet henspeiler p� et uhell noen av ungdommene i bygda hadde f�r laiven begynte. De fant noen gamle papirer som s� spennende ut, og utf�rte det underlige ritualet de beskrev. Dette f�rte til at en gammel heksestein knakk i to. Mange lokale legender gikk om steinen, og dette satte i gang spillet.

Fra Ratatosk:

Spill-lederne f�r spillet:
"Spillet vil foreg� i lenet Le Querve, et lite sted i Etrivia, n�r grensen til Lombedoc. Lenet, som ikke er av de st�rste, er underlagt Ridder Hubert la Farouelle som bor p� stedet, like ved g�rdene Heim og Garden. Ridder Hubert, en mild og folkekj�r hersker, har forvaltet lenet i seksten �r, siden svogeren, Osric Bourges, tragisk d�de i krigen mot kasmenistanerne. Stedet er kjent for � v�re fredelig, det g�r �tte firkl�vere p� et rykte om en landeveisr�ve. Under spillet vil innbyggerne feire h�stfesten, til �re for Samosata og hennes datterdatter Diapa, for � takke for �ret som er g�tt og be om gudenes velsignelse inn i det nye."

Noen som kjenner seg igjen? Ikke det? Vel, vel Le Querve viste seg � v�re et hekse og smugler reir, den gode ridder Hubert hadde vel ikke sitt helt p� det t�rre. Fredelig? Nei, ikke helt. Lenet er n� kjent som stedet med evig vinter. Med glimrende arrangement! Takket v�re Trond Solberg, Kjetil St�ren, Sandra Larsen, Asbj�rn Isaksen og Thomas Hagen.
-Anita-

Jeg er alene. Rommet er fylt av mennesker, min s�nn sitter ved siden av meg p� benken, men jeg er like alene som om jeg hadde v�rt i en m�rk skog eller p� en sn�dekt fjelltopp. Alle blikk hviler p� meg, jeg klamrer meg til stoltheten og arrogansen min. Jeg ser meg avslappet omkring, lener meg bakover p� benken som var den mitt kongerike. Alt h�p er ute, de har f�tt avtalen som avsl�rer at jeg vil gj�re v�penhandel med jegerfolket. Drageridderen og Emya Rim-ridderen passer p� meg mens Grev Etienne er ute � diskuterer bevismaterialet med magistraten. William Paine, min beste ridder, ligger d�delig s�ret. Rotenstoch, min eminente r�dgiver, er d�d. Som et siste desperat fors�k p� � s� splid blant mine fiender nevner jeg de magiske skriftene, som jeg har h�rt rykter om at drageridderen skal ha. Han protesterer kraftig, og benekter alt. Emya Rim- ridderen motsier drageridderen, han vet at han har disse papirene. H�pet v�kner i hjertet mitt. Krangelen mellom de to blir mer og mer opphisset, og det ender med at de g�r ut for � duellere. Triumferende blir jeg sittende, ubev�pnet, mens jeg h�rer dem drepe hverandre utenfor. S� kommer William Paine tilbake, plutselig frisk igjen - som ved et under.
Grev Miloch - Magnus Alvestad

Stemningsrapport p� nettet

"Var det du som la blomstene p� graven, Kaia?" Tonjes myke, syngende stemme dro meg tilbake til den andre siden. Blikket mitt m�tte Kaias. De store �ynene hennes hadde en glans jeg ikke hadde lagt merke til tidligere. Hun nikket bekreftende. "De var foreldrene mine. Noen drepte dem i skogen her." Det ble kaldt rundt meg. Jeg merket at t�rene laget striper p� de skitne kinnene mine. Det var Kaias foreldre jeg hadde drept. Iskald og beregnende hadde jeg ofret dem til Irkael, for � styrke min egen posisjon. Jeg visste at jeg ikke kunne n� "henne" - denne delen av meg selv - herfra. Herfra kunne jeg bare bevege meg mellom de to dagverdenene. Jeg kunne bringe bud fra tr�rne og bl�klokkene som snakket gjennom meg til de d�ve - de som ikke kunne h�re stemmene. Men "hennes" verden kunne jeg ikke n� f�r det ble m�rkt. Og n�r m�rket kom var jeg sjansel�s - da ville hun og jeg forenes til den de d�ve kalte Inga. Tonje str�k meg over h�ret og nynnet melodien sin. Lille Tonje. Hun m�tte aldri f� vite det...
Inga - bygdetulling, sektleder og seriemorder (Anita)