Furitago

Skrevet av Trond Magne Solberg

Historie

Kongeriket Furitago ble grunnlagt for 287 år siden (år 0), da Patriarken kronet kong Kato I, og innstiftet ham som rikets og den hellige tros øverste beskytter. Før den tid lå den øverste makt i Patriarkatets hender.

Etter dette fulgte en lang periode med oppbygning av flåte og hær og en sterk spredning av sivilisasjonen sydover.

Sakte men sikkert ble Furitagerne herrer på havet i nord hvor den kongelige flåte garanterte for handelsmennenes sikkerhet, inntil år 185 hvor kong Hasdrubal III innledet et katastrofalt krigstog mot Carintia, avsluttet i 188 med katastrofen ved Chios, hvor hele den kongelige flåte ble overrasket av storm og skylt mot Genelands forræderske kyst hvor den Carintiske flåte lå i bakhold, de to flåtestyrkene endte så med å nær sagt utslette hverandre.

Etter dette tilbakeslaget har størstedelen av gjenoppbygningen av Furitagos flåte vært utført av handelshusene, mens kongemakten innstiftet fred med Carintia og sammen har de utryddet så godt som enhver pirat på hele havet. Men Furitagiske handelsskip hersker nå suverent på det nordlige hav.

Sydover har Furitago vokst jevnt, og underlagt seg flere mindre nasjoner, og gjort alle nomadestammer innen grensene skattepliktige, inntil det Kasmenistanske rikets avsindige fremmarsj, innledet for vel femti år siden, etter hvilket det har hersket en stabil krigstilstand ved grensene i øst og sørøst.

Styresett

Fra kong Kato I tid har Furitagos øverste hode vært Kongen, som styrer i råd med Patriarken og rikets fremste menn.

Kongen er også øverste leder for hæren og den Hellige Kongelige flåte.

Patriarken er rikets ypperste åndelige veileder og garantist for gudenes velsignelse av tronen, samt leder av kirken, som i tillegg til å forkynne sannhetens tro også forkynner sannheten som den er nedskrevet i lovene. Prestene er med andre ord også advokater og dommere og ser til at rettferdigheten skjer fyllest i det ganske land.

Lederne av de åtte største handelshusene har også hatt fast plass i Kongens råd de siste vel 75 år, og har utøvd en sterk innflytelse på styret av riket, særlig ved utbyggingen av handelsflåten og ved å få sine klienter inn i viktige stillinger i geistlighetens rekker.

Politikk

Furitagos politikk nordover har etter katastrofen ved Chios vært å ta over all større handel, og har særlig lyktes innen handel med krydder, gull og finere stoffer, hvor de har tilnærmet monopol. De Furitagiske handelshusene står også for størsteparten av all transport på havet, og kontrollerer store deler av handelen med vin, olje og korn.

Østover har det de siste femti årene vært ført en langsom krig mot Kasmenistan, som selv om den har ført til forstyrrelser i gullgruvedriften, har tilført riket store ressurser i form av slaver. Alle mindre folkeslag i rikets sydlige del er nå så vel integrert at de uten at kny sender styrker til krigen.

Den furitagiske flåte ser og ut til å ha vunnet et endelig overtak på havene i sydøst, og spede forsøk på å åpne handelsruter til landene sør og øst for Kasmenistan er begynt, handelshusene har formelig gått hardt ut mot kongen for å øke presset her.

Religion

Den Hellige Furitagiske Kirkes guder de eneste rette og sanne nevnes herved:

Bilma:
Skapelsens og fødselens gudinne, hun som blåser liv i alle nyfødte og gir kraft til hvert frø, visdommens mor.
Beled:
Det værende og livets gud, han som opprettholder verdens gang og balanse, gudenes konge.
Adulis:
Gudinnen over ødeleggelse og død, herskerinne over de døde sjelers haller, magiens opphav.
Jenne:
Fruktbarhetens og seksualitetens gudinne, vårens komme, giver av graviditet, kjærlighetens opphav.
Jenno:
Fruktbarhetens og seksualitetens gud, såkornets velsigner, mannskraftens oppkomme.
Safra:
Gudinne for skapelsens smerte og fødsel, drømmenes opphav.
Boino:
Husdyrenes og viltets gud, jegeren, rovdyrenes hersker, den fete hjords beskytter, den behornede.
Kano:
Hjemmets beskytter, nattens fiende, regnet og ildens opphav.
Katsina:
Rusens og galskapens gudinne, vinens velsigner, veien til innsikt.
Gobir:
Krigens, voldsdådens og motets gud, hærens helgen.
Gao:
Han der bringer sykdom og sult.
Agades:
Den barmhjertige alderdomsdøds gudinne, høstens herskerinne.

Disse, våre guder, tilbedes alle av folk i den siviliserte verden, dog har den Genelandske kirke i sin villfarelse gitt dem andre navn. De tilbedes alle likt, ingen av dem ansees som "onde", man kan evt. ofre til dem for at få dem til at vende sitt åsyn vekk fra en, eller helbrede en, for den som gir kan ta, den som ødelegger kan gjenskape.

Presteskapet forestår de ukentlige messene, og seremoniene ved særlige høytider. I de større byene skjer dette med store opptog og megen pomp og prakt, ved patriarkes katedral i hovedstaden bærer presten som forretter messen en drakt verd over en halv kilo gull, og en tilsvarende sum brukes månedlig på lys, røkelse og ofre.

Skikker

"Hilset være du og dine, kjære venn, gudenes hånd over ditt hus og din gryte er full håpes det, ditt avkom er mange og dine tjenere er deg tro, høyst ærede, dine utallige venner unner deg all din lykke, og jeg mest av alle". Dette kunne være en vanlig hilsen mellom to kjøpmenn som ikke har sett hverandre på en uke, og møter hverandre tilfeldig på markedet, det ville i så fall vært fulgt av et par store klemmer og megen rysting av hender og en ustoppelig ordstrøm om alt som har hendt siden sist. For er det noe Furitagere finner glede i (bortsett fra å tjene penger) er det å bruke det vakre furitagiske språket, for om furitagisk kultur er den ypperste i verden er det furitagiske språk dets perle, særlig om det anvendes med den sedvanlige furitagiske høflighet, som har gjort Furitagere høyt ønskede og velkomne gjester i enhver havn over den ganske (siviliserte) verden.

Furitagernes glede over språket gjenspeiler seg særlig i deres avtaler, som helst skal være skrevet ned, og hvor man alltid søker å dekke enhver eventualitet og ett hvert smutthull, for, om kanskje ikke utlendinger forstår det, så forstår i alle fall Furitagere at butikk er butikk, og selv om det kanskje er surt å bli tatt ved nesen (og pungen) over en skjødesløst formulert setning så har man i det minste lært noe til neste gang.

Og det man har lært er at en Furitagers aller største glede er og blir penger. Dog dette er penger som skal brukes til noe, for fattig er den Furitager som investerer så meget at han ikke kan vise frem sin rikdom ved å holde store fester for sine venner i et storslagent hus, kledd i gilde klær, omgitt av sine vakre barn og velkledde tjenerstab.

Klesdrakt

En standsmessig Furitager søker helst å kle seg i fint tøy, lette og luftige, tynne og helst sterkt fargede. Plagg skal helst være løse og luftige, med poser og puff, gjerne plagg over plagg. Smykker skal helst ikke være prangende, men små og stilsikre, og plassert av en øvet hånd og sikkert øye.

Selvfølgelig må man avvike fra dette når situasjonen tilsier det, i så fall søker man helst til noe tykkere stoffer, og ikke fullt så løse drakter, men så lenge som mulig vil man prøve at holde på plagg sydd av rikelig stoff, som gir god bevegelse og en luftig følelse.