Gå opp til Top
Gå frem til Geografi

Historie

"Who controls the past controls the future; who controls the present controls the past."
- George Orwell, "Nineteen-Eighty-Four"

Vi skriver nå år 146. Tidsregningen i Carintia teller fra år 1 da landet ble samlet til en nasjon av Kong Alkuin I som red ut fra Geneland og la under seg Gordavia og Etrivia. I år 5 stod Slaget ved Skutz, Gordavias hovedstad, som fikk de siste grevene til å underlegge seg deg det carintiske styret og blir regnet som hendelsen som samlet hele Carintia.

I tiden frem til år 140 var landet i fluktuering og opplevde flere ganger krig, likevel blir det sett på som en rolig periode sammenlignet med dagens opprivende hendelser. Om du ønsker å lese mer om dette kan du lese eldre historie.

Borgerkrigen

I år 140 brøt det ut borgerkrig i Carintia. Grev Miloch av Iztoc Trbovlje erklærte fritt Gordavia, og mente å innsette seg selv som konge. Han beleiret den gordaviske hovedstaden Skutz, men måtte trekke seg tilbake for store styrker fra Emya Rim, men ikke uten først å ha forvoldt den gordaviske visekongens død.

Grev Borstiltsin og Grev Vergatchov, Milochs allierte, erobret søndre Gordavia. Grev Slagovitch, kongens feltmarskalk, førte flere felttog innover mot Milochs og Vergatchovs kjerneområder, hvor han utviste særdeles grusomhet. Miloch, på sin side, okkuperte flere len i nordre Etrivia, og er i tillegg bare et slektsledd fra å rettmessig arve den gordaviske visekongetittelen.

Drageridderne gjorde lite av seg i krigshandlingene. Emya Rim, på den annen side, gjorde seg meget bemerket, særlig etter at Kong Alkuin tillot dem å fordrive alle sigøynere fra Etrivia og Geneland. Som et svar på dette gav Miloch, Vergatchov og Borstiltsin fritt leide for alle sigøynere.

Etter et halvt år med krigshandlinger kom det til to måneders fred, hvor de krigende kunne samle krefter, men lederne brukte munnlæret kraftig mot hverandre. Patriarken i Chios beskyldte Miloch for å ha mant spøkelser til katedralen, og andre hekserier. Grev Miloch beskyldte Kongen for overdrevne ødeleggelser og grusomhet (blant annet salting av områdene rundt Orff, Voida, Kashk og Grapha), og Patriarken for å forhandle med hedenske kasmenistanere.

Dette kunne selvfølgelig ikke vare, og snart klasket de sammen igjen. Påstandene om kasmenistanske leiestyrker på carintisk side ble bekreftet. Grev Miloch, på sin side, førte horder av barbarer fra nord inn i Etrivia, hvor det ser ut som de akter å slå seg ned. Det totale kaos rådet, helt frem til slaget ved Grapfs, hvor det på ny ble inngått fred, hovedsakelig fordi Lombedoc plutselig invaderte Etrivia. På under to måneder tok Lombedoc halve Etrivia, og motstanden synes alt for svak til å redde riket.

Nå har det vært nesten seks år med nærmest stillstand ved fronten mellom gordaviske frihetskjempere og carintiske monarkister. I borgerkrigen har det bare vært ett fremstøt siden Lombedokkerne kom over grensen, og da tok Grev Miloch byen Skutz. Det er nå over fem år siden.

Den Lombedokkiske Krigen

For nesten seks år siden veltet store lombedokkiske styrker inn over den etriviske grensen, og fullstendig overrumplet de carintiske styrkene. Grenseområdene ble tatt på under en dag, og siden marsjerte de frem og tok store områder på under to måneder.

I løpet av den tiden hadde carinterne fått anledning til å sende styrker som var opptatt med borgerkrigen og å vokte de andre grensene, mot den lombedokkiske hæren. Det kom til et stort slag ved Machon, og Grev Slagovitch ledet de carintiske styrkene. Det var store styrker på begge sider, og mange av de fineste ridderne fra begge land deltok i slaget. Den carintiske siden så ut til å tape og etter et tre dager langt blodbad måtte Grev Slagovitch trekke seg inn i selve byen. Han ville hindre lombedokkiske hender å styre en til av landets større havner, og beleiringen varte i tre måneder før han måtte innse at slaget var tapt. Denne tiden vart preget av sult og død for alle i byen, det var et trist skue som møtte seierherrene når de tok sin nyeste erobring i beskuelse.

Beleiringen av Machon og slaget som førte opp til den, krevde mange resurser fra begge partene og nesten seks måneder med stillstand fulgte etter Grev Slagovitch gav opp.

Ingen av de militære lederne kom seg ut av byen før den lombedokkiske overtagelsen, og etter Grev Slagovitch trengte de gjenværende carintiske styrkene en ny leder. Denne jobben falt på den genelandske visekongen, Euripides Diapaphilos, og han gjorde en flott jobb. Også den nåværende kongen, Luis René I, ledet flere slag med stort hell. Sammen med Visekongens fremste hærfører, Ridder Aristofanes, blir disse nå sett på som landets fremste riddere.

Drageridderne har gjort en stor innsats i krigen og hadde det ikke vært for dem ville nok hele Etrivia vært under den lombedokkiske Kronen nå. Både Kongen, den genelandske Visekongen og hans hærfører er Drageriddere.

Etter flere måneders hvile for å gjenvinne styrke, brakte de to sidene sammen gjentatte ganger uten at noen av dem vant mye grunn. De siste årene var det ukentlige slag, men få meter med jord skiftet eier. Folk ble lei krigen, og ingen hadde råd til å sulte seg gjennom nok en vinter. Koner ville ha sine menn hjem, og hele nasjonen så etter en løsning.

Opprøret

For omtrent to år siden begynte det å versere rykter om en bondehær på marsj gjennom den sentrale delen av Carintia hvor alle tre landene grenser mot hverandre. Ingen tok dette særlig alvorlig siden Emya Rim ordenen mest sannsynlig ville slå det ned ganske raskt.

Alle vet at Emya Rim ordenen er de eneste som kan bevare freden på landsbygda, og beskytte vanlige folk mot magi og oppvigleri. De har frem til nå gjort en strålende innsats, og alle bygder ønsker dem hjertelig velkommen. Overraskelsen var stor da de ikke slo ned dette opprøret, spesielt nå når alle resurser trengest mot en ytre fare. De stakkars bøndene som følger opprørslederne blir lurt med løfter om mat, land og fred.

Alle vet hvor vanskelig det er å overleve i disse områdene, og krigen har blødd landet tomt for mat, menn og krefter. De gjenværende har ikke noe, og mange ser med stor bekymring på den kommende vinteren. Likevel, om bøndene bare hadde vært villige til å jobbe hardere, og være tro mot sin konge, ville dette ordnet seg. De er lettlurte ofre, men likevel forrædere.

Lederen for opprøret er Hans Galvin, og de aller fleste som ikke bor i det berørte områdene, mener han bør henrettes for forræderi. Landet er truet av mange ytre og indre fiender, det ser ikke ut som om det på noe vis er mulig å overleve dem alle med hele landet intakt, og så kommer etriverne selv og stikker en kniv i kongens rygg.

Hans Galvin er en karismatisk leder, som reiser rundt i bygdene i grenseområdene mellom Etrivia, Gordavia og Geneland. Der rekrutterer han menn og kvinner som ikke lenger ser noe håp i den tilværelsen de nå har. Det har samlet seg en ganske stor gruppe rundt ham nå, og Emya Rims forsøk på å stoppe hans taler og fremmarsj, har ikke hatt noe resultat.

Barbariske horder

På høsten i år 145 stormet de kasmenistanske horder over Carintias grense i sør, til alles store fortvilelse og frykt. De to Genelandske grensebyene i sør, Goten og Partha, skal i følge ryktene ha falt for de ridende barbarene rimelig raskt. Etter dette har Visekonge Euripides Diapahilos av Geneland og hans hærførere reist sør til Geneland sammen med det meste av de troppene han har brukt til å forsvare Etrivia mot Lombedoc. Det har også vært mange nye utskrivinger av menn, hester, mat og håndtverkere. Spesielt er det Geneland som nå er tungt beskattet.

På våren i år 146 rykket de kasmenistanske troppene ytterligere frem, det kunne se ut som om det først var da deres hovedstyrker ankom. Deler av Geneland er nå under okkupasjon og rapportene fra disse områdene er urovekkende. Ingen ser frem til en ny vår under en økende kasmenistansk trussel.

I hele Carintia er det nå utskrevet menn, hester mat og våpen og skattene er store. Mange synes det er vanskelig å gi opp så mye for mennesker som de ikke kjenner og heller ikke klarer å føle noe felleskap med. Likevel ser mange at muligheten for at kasmenistanerne når dem er reell, og biter tennene sammen for å klare seg. Alle ser de store hærførerne som sine beskyttere, og de blir ofte møtt med stor ære og plasseres av mange over sin stand. Spesielt anerkjent som fremstående forsvarere er Visekong Euripides Diapaphilos, Ridder Aristofanes (som ledet frigjøringen av Goten), Kong Luis René I, Hærfører Armand og Grev Slagovitch. Det er også satt store forventninger til Hærfører Joachime og General Andreas, Hertug av Partha som er ved å slå seg sammen med forsvarerne.

For noen kan det kanskje interessere å se på flere kart.

Kart over Carinta slik landet så ut før borgerkrigen begynte.

Tidslinje

År 1:
Kongeriket Carintia grunnlegges av kong Alkuin I, som red ut fra Geneland for å legge under seg Gordavia og Etrivia.
År 5:
Alkuin I seirer i slaget ved Skutz, dreper kongen av Gordavia, og jager herskeren av Etrivia. Carintia er samlet til ett rike.
År 40:
Kong Hasdrubal III av Furitago går til krig mot Carintia.
År 43:
Krig med Furitago avsluttes med sjøslaget ved Chios; hovedstaden flyttes fra Chios i Geneland, til Purano i Etrivia.
År 72:
Carintia mister Etrivia til Lombedoc etter et par uheldige giftemål.
År 93:
"Den etriviske revolusjon"; Etrivia føres tilbake til Carintia. Store deler av hoffet blir befolket av etrivere, på bekostning av genelenderne. Hovedstaden blir igjen Purano.
År 94:
Kasmenistanerne angriper, og klarer i løpet av de påfølgende årene å rykke helt opp til elven Ga.
År 98:
Det sprer seg pest blant kasmenistanerne, og de blir nødt til å trekke seg tilbake.
År 123:
Drageridderne får i oppgave å vokte rikets grenser. Ordenen Emya Rim over tar som kongens personlige livgarde.
År 138:
"Drageridderens død" i grevskapet Matour i det nordvestre Etrivia.

Det sprer seg pest i Etriva.

"Øyfolkets samling" hos Øyfolket.

År 140:
"Heksesteinen" i lenet Le Querve, nær grensen mot Lombedoc.

Grev Miloch erklærer fritt Gordavia; det bryter ut borgerkrig i Carintia.

Lombedoc invaderer Etrivia.

År 141:
"Jegerfolkets Konge" hos Jegerfolket.

"Grå Vår" i lenet Synn i nord-Gordavia.

"Det Gråtende Hjerte" i nord-Kaldoc.

Midlertidig fred mellom Gordaviske utbrytere og den carintiske krone.

År 142
Skuts inntatt av Miloch og Vergatchov.
År 143:
"Haremet" i Kasmenistan.
År 144:
"Bjørgestølen" i Bystatene.
År 145:
"Stor Ståhei for Ingenting" i Geneland.

Kasmenistan angriper Geneland.

Luis René I blir innsatt som Konge av Carintia etter sin fars død.

Hovedstaden i Gordavia, Skutz, faller i ruiner av ubekreftede årsaker.

År 146
"Noen kommer, noen går..." i Etrivia.

"Habibi Kaldoc" i Carintia.

"Stjerner lyser hvite" i østlige Geneland.

"Den siste skanse" i Geneland.

Fred mellom Lombedoc og Carintia i et felles forsøk på å drive de barbariske horder fra det hellige land; Geneland.

Til tross for sine store indre konflikter og forskjeller står mange av de vestlige land sammen i sine ønsker om å fordrive kasmenistanerne fra Geneland.