Gå tilbake til Sigøynere
Gå opp til Top
Gå frem til Loven

Maktfaktorer

"Anyone who is capable of getting themselves into a position of power should on no account be allowed to do the job."
-Douglas Adams

Kong Luis René I

Carintia styres for tiden av Kong Luis René I, som er ganske nylig innsatt. Han er ung, ugift og selvsagt landets mest ettertraktede ungkar. Han har ikke enda vunnet tilliten til hoff og folk, men det har hjulpet mye at han har selv vært hærfører i krigen mot Kasmenistan, og har vist seg både dyktig, modig og ærerik. Kirken har prist ham for å kjempe i denne hellige krigen. Han var som Kronprins også hærfører i kampene mot Lombedoc.

Den Etriviske Revolusjon brakte store deler av adelen inn til det kongelige hoff, med unntak av noen få grever, som trengs i sine len siden de ligger ved grensen eller andre strategiske punkter. Mange gordavere motsatte seg sentraliseringen bare for å å være vrange, for det var forfedrene deres også.

De fleste mektige i landet, bygger sin makt på hvor nært de står Kongen. I følge loven er han eneveldig og man trenger derfor hans navn til å utføre det meste av betydning. De forskjellige grupperingenes innflytelse ved hoffet vil derfor være et sentralt tema i dette avsnittet.

Visekongene

Frem til nylig har visekongen av Etrivia vært Luis René, som nå er kronet til Konge. Siden han ikke har noen sønner enda, har han utpekt sin onkel, François, som visekonge av Etrivia. Utenfor hoffet er den nye visekongen ukjent, og få vet noe om hans innflytelse og makt. Siden det tradisjonelt ikke har hvilt noen makt i hendene på den Etriviske Visekongen, blir ikke Visekonge François tillagt noen vekt blant vanlige folk.

Visekongen av Gordavia døde ved begynnelsen av borgerkrigen, og hans datter var forsvunnet i mange år. Hun har kommet tilbake nå og giftet seg med Grev Miloch den Yngre. Sammen har de utropt seg til Visekonge og Visedronning av Gordavia, men situasjonen er veldig komplisert og det er vanskelig å si hvem som har kontrollen i Gordavia.

Visekongen av Geneland er en handlekraftig mann som personlig har ledet mange av slagene mot de gordaviske opprørerne og mot Lombedoc. Han er en dyktig hærfører når det trengs, og en stor diplomat, om det er hva situasjonen krever. Han har mye innflytelse ved hoffet, og mange genelendere mener han har gjort mye for å styrke deres posisjon i riket. Han heter Euripides Diapaphilos. Hans nye kone heter Helen Antoinette og det ligger nok noen spekulasjoner i hans valg av make, siden hun er meget høyt på arvelisten til den Carintiske krone.

Siden en stor del av Etrivia er okkupert har mange snakket om å flytte hovedstaden til Cios i Geneland som er hovedsetet for chioismen. Mange snakker også om at det da ville passe med en genelandsk Konge for Carintia. Visekongen blir da sett på som det naturlige valget.

Lensherrer

Konstitusjonelt sett har en landeier rett til å kreve det han vil av sine leilendinger så lenge det ikke foreligger noen skriftlig avtale. Det ikke er vanlig at bønder kan lese i Etrivia og Gordavia og det finnes det sjeldent slike avtaler. Det er mer vanlig at bønder og arbeidere kan lese i Geneland, og avtaler mellom jordeiere og de som faktisk driver landet, foreligger ofte i skriftlig form. Disse kontraktene, og tradisjoner som dikterer at lensherrer også er ansvarlig for sine undersåtters velferd, gjør at man lettere finner nåde og gode levekår for den vanlige bonden og arbeideren i Geneland.

Lensherrene krever også inn kongeskatten, og siden kongen er svært avhengig av å få fylt sitt skattkammer, gir dette dem en god del innflytelse som samlet gruppe. Det hersker store stridigheter mellom de forskjellige familiene som hersker over lenene i riket, og derfor har det aldri i nasjonens historie hendt at de har slått seg sammen til noen større enhet.

Kongen trenger også lensherrene for tvangsutskrevne tropper i krigssituasjon, og han knytter ofte lensherrene i grensetraktene nært til seg for å sikre deres lojalitet. I disse stridene tider er det meget utsatte poster, men til gjengjeld får man ofte skattelette og andre belønninger.

Lensherrene er også behjelpelig med å drive inn kirkeskattene, om det er nødvendig.

Lensherrer har titler som gjenspeiler størrelsen på deres len, deres rikdommer og hvor nær de er i arverekkefølgen til tronen.

Magistrater og Konstabler

Kongens lov håndheves i distriktene av kongens utnevnte magistrater. I praksis er det lensherrene som utnevner magistratene. Magistratene for større regioner leier seg som oftest en konstabel eller to. Disse blir da politistyrken hans, og han selv sitter som dømmende makt. Alle magistratenes avgjørelser kan appelleres til lensherren på en bestemt dag i måneden hvor det er åpent for alle å søke audiens. I de fleste større saker blir magistratens dom appelert av pårørende eller den straffedømte selv.

Magistrater er utdannet ved kirker eller universitetet, og på mindre steder må magistratene også ofte gjøre tjeneste som prester ved vielser, begravelser og lignende.

I byene er det en borgermester som er lensherre i denne forstand, og han utnevner magistrater for de forskjellige bydelene, og leier inn nok konstabler eller soldater til å holde ro og orden, vokte byportene, kreve inn kaiavgifter og annet slikt.

Adelen kan bare dømmes av høyere adel. Høyadel og kongelige bringes inn for Kongen.

Presteskapene

Under chioismen finnes det minst femten presteskap, og de har varierende grad av makt. I byene er som oftest de fleste presteskapene representert, og der har Sardonas og Telos prestinner og prester en viss innflytelse, men det er ingen tvil om at de mannlige Patras-prestene er mektigst av alle presteskapene i alle byene i Carintia.

På landet er det ikke ofte flere enn ett presteskap er representert, og da vil i de aller fleste tilfeller være mannlige Patrasprester. Patrasprestinnene har ikke noe særlig innflytelse og utgjør et helt annet presteskap. Hvis man bare omtaler en prest, uten å nevne noe mer spesifikt, vil man referere til en mannlig Patrasprest.

Patriarken er alltid Patrasprest, og han har stor religiøs og politisk innflytelse i Carintia, Lombedoc og Furitago. Prestene er ofte involvert i mange deler av menneskers liv, og deres råd blir ofte fulgt av alle klasser og grupper. I Etrivia eier kirken omtrent 20% av jorden, og de som er leilendinger av kirken blir ofte drevet svært hard. De forskjellige overhodene for kirkegodsene blir gjerne flyttet rundt med jevne mellomrom, og de vil få mest mulig ut av jorden før de drar videre. Sitausjonen er omtrent den samme i Gordavia, men i Geneland holder gjerne prestene til hele livet på samme gods, og utbyttingen blir mindre.

Handelshus

Andropoppolus er det rikeste og viktigste handelshuset i Carintia, og de har avdelinger i alle de store byene i landet. Deres karavaner drar til de fjerneste strøk, og skipene ligger aldri lenge i havnen. Representanter for huset har nær kontakt med hoffet og deres meninger gjør man lurt i å lytte til. Handelshuset har sin base i Goten og ble plyndret av kasmenistanerne da de inntok byen. Dette har medført store tap av verdier og sentrale personer som atter har skapt en senkning i handelsusets verdi og innflytelse.

Rumbaugh er Andropoppolus sin farligste konkurrent og av de fleste sett som det nest største handelshuset i Carintia. Som sine konkurrenter har også Rumbaugh makt til å få sin vilje gjennom overfor kongen på en del punkter. Dette huset har ikke som sine konkurrenter valgt så selge til begge sider, men støtter Kong Luis René I fullt ut. Dette handelshuset er basert i Purano.

Mange av de andre store handelshusene i Etrivia, ligger nå i okkuperte områder, og handler ikke særlig fritt lengre. Andre ligger i det frie Gordavia. Resten av den Carintiske handelen er dominert av Andropoppolus, Rumbaugh eller utenlandske hus. De store lombedokkiske husene har etter at stridighetene tok til, trukket seg ut av landet, men har trådt støttende til i den hellige krigen, etter lett påtrykk fra patriarken.

Andre viktige handelshus i Carintia, er de to furitagiske husene el-Ihtisham og el-Mutawassit. Den Furitagiske flåte er overlegen på de nordlige havene, og det er handelshusene som eier skipene. Også disse er nå på chioistenes side i kampene mot Kasmenistan.

Hærførere, Riddere og Soldater

"Vi skal forsvare vår nasjon, uansett kostnadene, vi skal slåss på strendene, vi skal slåss ved skips anløpene, vi skal slåss på markene og i gatene, vi skal slåss i fjellene; vi skal aldri gi opp."
-Grev Slagovitch, til troppene før slaget ved Machon.

Hærførere som leder store tropper kan vinne ære og rikdommer for Kongen. I krigstid har disse spesielt stor innflytelse, og om de har gjort det bra, kan de ofte bli tildelt land og tittel.

En del riddere tilhører ordner, og har da innflytelse via denne tilhørigheten. Noen få av de frie ridderne er beskyttere av bestemte personer eller steder. Det er for eksempel vanlig for kongelige kvinner å ha noen riddere som har sverget troskap til henne. Resten har innflytelse etter hvilke rykter de har oppnådd. De lever ofte et mer dekadent eller mindre ordnet liv og deltar ofte i turneringer og hofflivets gleder.

Soldater er ærbare medlemmer av samfunnet, men som enkeltpersoner har de ikke noe særlig makt. Noen få gjør seg kanskje spesielt bemerket i et slag og blir adlet eller slått til ridder, men det tilhører sjeldenhetene.

Drageridderne

Drageridderne er den mektigste ridderordenen og var tidligere kongens personlige livvakt. De er nå satt til den viktige oppgaven å vokte rikets grenser. Rykter verserer angående grunnen til endringen i oppgaver. Noen vil ha det til at dette skyldes ondsinnede bakvaskelser ved hoffet, andre at fiendene over fjellene har vokst i makt og igjen andre hevder at de truet kongens liv. Den siste tiden har selvsagt forklaringen om økte ytre trusler fått en større troverdighet.

Det er i det minste sikkert at disse ridderne er kremen av landets krigere. De er høyreiste folk, noble, lærde og høyt aktet og det fortelles historier om riddere som ene og alene har nedlagt tyvetalls fiendtlige soldater, drept ulveflokker med en liten kniv, og andre heltedåder. Ordenens leder, Tahat Vladitch, residerer i en liten borg øverst i Borga-passet, hvorfra han sender sine riddere alene eller i små grupper rundt i landet.

I den siste tidens stridigheter mot Lombedoc har de vært uvurderlige. De har ledet slag, inspirert troppene og kjempet med ære og mot til siste slutt. I borgerkrigen om Gordavia har derimot ikke mange drageriddere deltatt. Mot Kasmenistan er de fremst i linjene. Fremstående medlemmer er Kong Luis René, Visekongen av Geneland og hans fremste hærfører Ridder Aristofanes.

Emya Rim

Emya Rim var tidligere kongens slottsgarde, men ble siden forsterket, forstørret, og forfremmet til personlig livgarde. I tillegg til å følge Kongen, brukes de også til å slå ned opprør, noe som har medført en viss respekt fra bønder. Størstedelen av ordenen består dog ikke av riddere, men tungt væpnede fotsoldater. Alle går med svarte kapper, og slik har de fått sitt tilnavn, Svartkappene.

Under krigen har Emya Rim bemerket seg som særlig trofaste tjenere av Konge og Tro, og ofte utgjort kjernen i kongens styrker. Ordenens leder, Grev Alynor, er en utrettelig mann, som i tillegg til en slitsom krig mot Miloch, også har fått gjennomslag for sine ønsker om å fordrive sigøynerne fra Carintia, og har utført dette med stor suksess. De er nå sentrale i oppgaven med å holde indre ro og gi Kongen fritt spillerom til å føre krigen uten å se seg tilbake.

Caerberos

Caerberos er relativt ung orden under kontroll av Patriarken av Chios. De ble opprettet av Patriarken for å forsvare den sanne Tros navn innen riket. Ordenen har et nært samarbeid med Emya Rim, som de ofte tilkaller om det skulle være behov for væpnede menn. Deres overhode, kardinal Anaxios, har uttalt at det fremste middel mot vantro og kjettere er tanken, og hans undersåtter har ved flere anledninger vist seg meget skarpsindige når det gjelder å avsløre sine fiender. De er dog ikke helt fremmede for tanken på maktbruk, noe som ble ettertrykkelig fremvist under forhøret og henrettelsen av den fryktede heksemesteren Enrico Calippa, utført i full offentlighet på stortorvet i Purano. Åtte av mesterens hekser fulgte ham i døden.

I den siste tidens uro har Caerberosorden sørget for at ingen hekser eller avgudsdykere har tatt nytte av kaoset i landet. Deres metoder er nok litt røffe men det er jo helt forståelig at man må ta litt hardt i for å finne undermennesker, magikere og dragedyrkere.

De har også vært viktig for å bekjempe de ugudelige hordene fra sør, og gjennom deres bønn og sterke tro har ikke den kasmenistanske trolldom fått feste i Carintia.