Gå tilbake til Historie
Gå opp til Top
Gå frem til Etrivia

Geografi

"Men of sense often learn from their enemies. It is from their foes, not their friends, that cities learn the lesson of building high walls and ships of war ... "
--Aristophanes (450 BC - 388 BC)

Etrivia består av frodige marker og sletter delt av livgivende elver, og er således et meget fruktbart land. Lenger sør, i Geneland, er jorden mindre fruktbar og mer steinholdig. Dette har lagt grobunn for en deling mellom de to statene i hva som blir dyrket. De er derfor avhengige av hverandre, og handelsforbindelsene mellom landene er tette.

Gordavia består mye av fjell med ulendte og karrige åkerlapper, men de har rikelig med nedbør og dyrker således sin egen mat. Husdyrholdet begrenser seg til mindre flokker og arter som trives i fjellene. Geiter og sauer utgjør en stor del av husdyrene i Gordavia. Det er også her man er mest avhengig av jakt og sanking.

Befolkningsmønstrene i de tre statene som utgjør Carintia er markert forskjellig, og dette kommer nok av tradisjoner, natur og historie. Carintia er avgrenset i nord og øst av dragefjellene, i vest av elven Etrivia, og i sør av havet.

Les gjerne mer om befolkningen i de tre landene, eller hva som knytter dem sammen rent historisk sett..

Utlendinger

De fleste utlendinger er i Carinternes øyne greie, så lenge de holder seg i sine egne land. Det hederlige unntaket er handelsmenn, men også disse vil man skal reise videre når handelen er unnagjort. Det er selvfølgelig varierende hvor mye en vet om de forskjellige folkegruppene i verden, men dette er noen av dem.

Kart over Lombedoc inkludert Lombodokkisk Etrivia.

Lombedokkere

Er nesten som Etrivere, i det minste de som bor nærmest. Lenger nordvest begynner selv dette folket å oppføre seg merkelig, og spesielt lengst nord i landet hvor det stort sett bare bor barbarer som enda ikke helt har forstått dette med sivilisasjon. Men hovedsakelig er lombedokkerne nesten som carintere, bortsett fra at den jevne bonde der er fattigere og adelen enda rikere enn i Carintia.

Matvaner og klær er også meget likt de etriviske, men en del av dem liker mer farger i tøyet, og de liker også litt mer krydder i maten, om de har råd.

Lombedokkerne er chioister og tror på de samme tolv gudene som carinterne. Landet er styrt av en meget eneveldig konge, og all makten ligger nært opptil tronen. Den nåværende kongen heter Alexandre, og har vist stor handlekraft, både innenriks og utenriks. Han har også utropt seg selv til keiser over De Vestlige Riker en stund etter han erobret store deler av Etrivia. Det er ikke rapportert om at dette er godkjent av kirken.

Furitagere

Gode sjømenn og handelsfolk, meget høflige, selv ned til den laveste roer. De har nemlig særdeles strenge straffer for de som ikke vet å føre seg. Et meget rikt folkeslag, om ikke gatene der er brolagt med gull er det bare fordi det er for mykt. Det fortelles om en furitagisk prins som dro gjennom Goten for en del år tilbake, og etter hans besøk sank prisen på gull i over ti år, fordi han hadde delt ut så rikelig av det.

Rang er meget viktig for Furitagere, og alle vet å innse sin plass. Slaver og adel er like oppsatt på at alle skal oppføre seg som det behører ens stasjon i livet. Også Furitago er et kongedømme, selv om de velger å kalle ham Kamfir eller noe slikt. Som med alt annet misforstår de en del, og selv om de er chioister, praktiseres det en del vranglære i hele landet.

Kasmenistanere

Lever i telt alle sammen, unntatt kongen deres, som bor i et kjempepalass av marmor, gull og sølv, pyntet med rubiner og smaragder og vinduer av diamant. Alle i Kasmenistan er kongen skyldige livet, og han kan drepe hvem han vil helt uten videre, og det skjer ofte. Kasmenistanerne har nesten ingen byer, de fleste rir fra sted til sted i ørkenen som dekker hele landet deres. De tilber onde ånder som slår dem med pest og ulykker hvis de ikke ofrer nyfødte jentebarn til dem, noe de gjør med stor glede. Det ser ut som om de fleste av dem går kledd i skinn og lær, og alle bærer krummete sverd. Det er heller ikke mange som har møtt kasmenistanske kvinner. Det er et tørt, ufruktbart og ungt rike med et massivt areale.

De har nå angrepet det sørlige Geneland og mange frykter at deres mål er å skattlegge større deler av Carintia.

Kaledeere

Kaledeerne holder til i den store ørkenen sør for Geneland. Gudene har sannelig ikke vært særlig nådige med dem, for selv om landet deres er stort, så er det goldt, livløst og brennende varmt--det er et under at det i det hele tatt er mulig for mennesker å overleve der. De er kjent for å være dyktige handelsfolk--karavanene deres besøker selv de mest fjerntliggende stedene i verden, og bringer eksotiske varer som silke, krydder, porselen, røkelse og mye annet spennede.

Kaledeerne er ofte svært uanstendig kledt, og ikke minst uanstendige i sin oppførsel. De er dessuten hedninger og gjør bruk av allslags forbudt magi. Prestinnene og magikerne deres er berømte over hele verden for sine mystiske krefter, og man gjør klokt i å være forsiktig når de er i nærheten...

Utover dette likner kaledeerne en god del på furitagerne, og de av dem som kommer i kontakt med carintere er som regel høflige og fredelige. De siste 70-80 årene har kaledeernes land vært okkupert av kasmenistanerne, og de er ikke på langt nær så greie å ha som naboer.

Karasnodárere

Dette er de folkeslagene som bor i dragefjellene syd for Gordavia. Det er mange forskjellige kulturer og det virker som om det er knappe ti hoder i hver folkegruppe. Noen av gruppene regner seg for Genelendere, noen for Gordavere og atter andre for Kasmenistanere. De fleste lever likevel ikke under styret av noen av disse statene, og har særegenheter i sine kulturer som gjør at de må betegnes som egne folkegrupper.

Det fortelles om mange rare folk fra Dragefjellene, og blant annet påsto en fyr å ha møtt en hel folkegruppe hvor alle hadde samme navn. Det er også skogfolk som holder til i en av dalene der oppe, men ingen har funnet denne dalen, i alle fall ikke noen som har kommet tilbake...

Mange av de som bor nærmest lavlandet er dog helt vanlige folk og ikke mer forskjellig enn at det kan tolereres, så lenge de ikke kommer på ens egen trapp, selvsagt.

Jegerfolk

Nord for fjellene finnes bare ville barbarer som ikke kjenner annen mat en kjøtt og blod fra ville dyr, de har ingen lover uten den sterkestes rett, og kongene sine ofrer de til avgudene sine etter at de har styrt et år. De som bor nærmest fjellene har dog lært noe gjennom handel med gordavere og lombedokkere.

Andre

I isødet nord for Jegerfolket ryktes det at noen ville mennesker bor. Mange har spekulert på om dette kan være tilfelle, men de fleste har konkludert med at klimaet ville tatt knekken på dem. Mange historiefortellere liker likevel å fortelle om de stakkars barbarene som aldri har sett annet enn snø og is. I historiene heter de Isfolk.

Bystatene ligger langt i vest og bare noen meget få fra den kjente verden har noen gang vært der. Menneskene derfra ser annerledes ut, og går i de underligste klær. Det meste man vet om dem, kommer fra kaledeiske og furitagiske handelskaravaner.

De har store rikdommer og selger løvtynne stoffer av den fineste kvalitet som ingen vet hvordan man kan fremstille. De har også rare krydder og det fineste porselen. Mange underlige historier verserer om Bystatene, men hva man skal sette sin lit til er ikke lett å si.

Handelskaravaner forteller også om Kadilia, men de vet enda mindre om kadilere enn om folk fra bystatene. Det eneste de fleste er sikker på, er at de ikke kan være kommet særlig langt i utviklingen ettersom kvinnene går tullet inn i usammensydde tøystykker.