Gå tilbake til Gordavia
Gå opp til Top
Gå frem til Sigøynere

Geneland

"Quickly, bring me a beaker of wine, so that I may wet my mind and say something clever."
-Aristophanes (450 BC - 388 BC)

Geneland er betraktet som sivilisasjonens vugge, og har en historie lengre enn noe annet land, og det vet de.

Genelenderene foretrekker å iføre seg løse og ledige klær, helst i sterke farver og gjerne flere lag. Sterke farver går stort sett igjen i alle samfunnslag og situasjoner.

En ganske stor del av befolkningen kaller seg bønder fordi de eier en gård på landet, og man må kunne kalle seg bonde for å passe inn i de fineste kretser. Ofte ser man portretter av genelandsk adel og overklasse på åkeren med en sigd eller plog. Den gangen de portretterte for bildet, var antageligvis eneste gang de har vært nær slike redskaper, og det er bare i navn de er bønder. I virkeligheten er det innleid arbeidskraft og fjerne slektninger som driver disse overklassegårdene. Det er ikke særlig høy status for disse innleide arbeiderne, men de har trygge og gode liv. Det er sjeldent noen sulter eller lider nød på disse gårdene. Det finnes også en del bønder i mer tradisjonell forstand.

De vanligste jordbruksproduktene er oliven, olivenolje, druer, vin og stoffer. Det dyrkes også en del krydder. De fleste gårdene holder seg selv med matforråd. Det drives lite jakt og sanking i Geneland, selv om det for rike folk er en sport å jakte.

Genelandsk matkunst er noe for seg selv, med utrolig mange råvarer og krydder som blandes med den største omhu. Geneland er også vinens opphavsland, og nylig har man begynt å eksperimentere med aqua vitae tilsatt krydderurter til mer enn medisinsk bruk.

Sivilisasjonen fremsto ved at genelenderne brukte åndskraft, og det ligger i deres væremåte at ting skal tenkes igjennom, og den mest egnede løsning skal finnes. Handel er også en naturlig del av genelandsk tankegang, i den utstrekning at genelandske kremmere er blitt et begrep blant de fleste folkeslag.

Visekongen av Geneland heter Euripides Diapaphilos og er betraktet som en fin ridder, god kriger, glimrende hærfører og en dyktig diplomat. Han er populær blant folket, og etter mange år i Etrivia og Gordavia som hærfører for kongens tropper, har han nå dratt hjem for å beskytte landet sitt mot Kasmenistanerne. Han har også nylig giftet seg, til glede for et bekymret folk som synes det var på høy tid for en mann i 40-årene. En arving ventes nå med spenning.

De sørlige delene av landet er nå delvis okkupert og delvis frigjort etter en kort kasmenistansk okkupasjon. Hele landet samler nå tropper og resurser for å bekjempe trusselen. De får hjelp fra Gordavia, Etrivia, Lombedoc og Furitago. Kirken har erklært krigen mot de kasmenistanske hordene for hellig.