Gå tilbake til Geografi
Gå opp til Top
Gå frem til Gordavia

Etrivia

Et folkeslag som tidligere følte seg mer beslektet med sydøstlige Lombedoc, men har i den senere tid innsett sin plass i Carintia, over alle andre.

Etriverne bor i den mest fruktbare delen av landet, og selger mat til alle sine naboer. De har et meget skarpt skille mellom rike og fattige, så til tross for at bøndene har stor avkastning på sine avlinger, lever de meget enkelt. Både lokale lensherrer, kongen og kirken skal ha sine skatter, og de tar en overmåte høy andel av en bondes inntekter. I tillegg tar dommere og prester store avgifter for sine tjenester. Det er også skatter på å transportere varer til markeder, og å få dem veid.

Samfunnets elite har store rikdommer, og lever i en helt annen verden enn dem de skal regjere over. De bor i flotte steinborger, har mange tjenere, spiser godt og omgir seg med mengder av kunstskatter. Også kirkens menn lever på denne måten i mange tilfeller. De har rike kirker, og kan ikke selv belemres med verdslige oppgaver, så de har tjenere til å ta seg av daglige gjøremål.

For en etrivisk bonde vil det være omtrent umulig å klatre sosialt sett. Bare de som er født inn i en kondisjonert familie, vil kunne lede andre, politisk og religiøst.

De som har råd til det, foretrekker å kle seg i lange kjortler med store ermer og rikelige folder, gjerne i fint furitagisk tøy. Store hatter gikk av moten for en tid siden, men enkelte tradisjonalister insisterer fortsatt på å gå med dem.

De som ikke kan kjøpe seg fine materialer fra Furitago, går gjerne i praktiske arbeidsklær. Kvinnene har skaut og forklær til å beskytte hår og stakk. De har kraftige kjoler og vester utenpå gode bluser og underskjørt. Mennene går i ordinære bukser og skjorter. De fleste har en ullkappe som de får i ungdommen, og har resten av livet. Vintrene er kalde, og ingen kan jobbe utendørs uten disse praktiske plaggene. De gir også god beskyttelse mot regn, og det er en av Etrivias største rikdommer; det regner ofte, mye og kraftig. Fargene på en bondes klær er ofte jordnære og lett å hente fra naturen for den lokale veversken. Det finnes også en del yrkesspesifikke plagg, slik som en smeds skinnforkle.

I matveien heller etriverne mot stilfylt enkelhet, og mengder med vin, som de vanner ut. Det anses som skammelig å drikke ren vin. Krydder brukes stort sett til å vise at man har råd til det, og tilsettes med største forsiktighet. Bøndene lever for en stor del av sine egne produkter, slik som smør, brød, ost, litt grønnsaker og kjøtt om høsten, og ellers syltede bær og frukter, og sopp og nøtter.

Visekongen av Etrivia er, som det har vært i mange generasjoner, en mannlig slektning av Kongen av Carintia. I de tilfellene hvor kongen har en voksen sønn, er det han som får tittelen. Om det er flere voksne sønner, er det den nest eldste som blir Visekonge. Den eldste er Kronprins, og vil overta tittelen som Konge av Carintia. Den nåværende Kongen har ingen sønner, og han har innsatt sin onkel som Visekonge av Etrivia. Siden det ikke er nødvendig å ha noen som tar seg spesielt av Etrivia interesser ved hoffet, er visekongetittelen ikke noe mer enn nettopp det; en tittel. Visekongen nå heter François, og ble innsatt samtidig med at den tidligere kronprins Luis René overtok som regent for sin far, Thedobert II. Luis René ble kronet til konge etter sin fars død.