Gå tilbake til Loven
Gå opp til Top
Gå frem til Sladder

Adel og Overklasse

"Religion is what keeps the poor from murdering the rich."
- Napoleon

Størstedelen av adelen holder til ved hoffet i Purano, på kongens slottsgård Tarquinoux. I de fleste andre byene holder høyadelige sine hoff, og almuen møter sjeldent den delen av overklassen som bor ved et av disse hoffene. Det er lensherrer og en del lavadelige som først og fremst er i kontakt med de vanlige arbeiderne og bøndene.

--La dem spise kake...

Alle som tilhører de finere lag i samfunnet er pene, velluktende og vakkert kledde mennesker. Man synes de er forfinede, intelligente og fra en helt annen verden.

Det er vanlig at adelen oppdrar barna sine selv til de blir omtrent syv år, og så blir de sendt vekk til fosterforeldre av passende rang for å fostres videre der. De kommer som oftest tilbake i fjortenårsalderen.

Alle av høy rang, er viktigere mennesker som er mer verdt enn en selv, og man oppfører seg deretter. De kan ikke bli belemret med hverdagslige gjøremål, og uviktige mennesker, som en selv, må ta seg av slikt. Alt dette er man opplært til hele livet, og man holder det som rett og rimelig i verden.

Man vil derfor alltid være høflig, vise god bordskikk og holde på ridderlige konsepter om behandling av medmennesker og da særdelig kvinner.

Almuen er ofte udannet og kjenner ikke till regler for etiquette som adel og øvrighet lever etter. Dette resulterer gjerne i ikke helt ukomiske forsøk på å være høflig og underdaning alle som bærer fine og dyre klær. Bønder kan i mange tilfeller sette sammen tiltaler på klønete vis og kaller gjerne lensherren "o velbårne nådigste strenge herre" og de bukker dypt med luen å hånden. Det alle med sikkerhet vet er at Herre og Frue er tiltale former som markerer at noen er adelige og er den tryggeste tiltalen for adel (noen ganger i kombinasjon med forskjellige andre tiltaler...).

Titler

Det finnes mange adelstitler i andre land som ikke er i bruk i Carintia, men de som er i bruk, er nevnt her. Tiltaleform og passende adferd og etikette er for det meste sett fra almuens synspunkt. Vi beskriver titlene i nedadstigende orden, og skillet mellom høyadel og lavadel er meget viktig for adferd og sosial fremferd. I møte med adelige eller andre av høyere rang enn seg selv, er det viktig å huske på at man ikke er dus med dem.

Om man ikke oppfører seg korrekt og viser mindre respekt enn hva standard etikette krever, vil enhver adelsmann ha rett til å bøtelegge menn uten rang på stedet. Det finnes ingen apellmulighet ved slike bøter.

Kongelige

Kongen og hans dronning vil omtales som "Deres Majestet". Deres barn, barnebarn og søsken omtales som "Deres Høyhet", i likhet med andre i deres umiddelbare familie. Man bukker og neier dypt for dem, og hverken snakker reiser seg, eller ser opp før man blir bedt om det. Om man skal forlate deres nærvær vil man gå ut med ansiktet vendt mot dem, mens man bukker dypt og ser ned. Få menn uten rang har møtt kongelige. De kirkelige stilles utenfor dette hierakiet, men overfor Patriarken kan man oppføre seg som overfor en konge.

Det finnes tre visekonger, og de og deres familier omtales som "Deres Høyhet". Det er ikke like uvanlig å ha møtt en av dem eller deres familie, man det er i alle fall noe man opplever bare én gang i livet. De er kongelige og man venter på å bli tiltalt eller å trå frem eller forlate deres nærvær. Slik fremferd passer seg også overfor en Erkekardinal som man tiltaler "Deres Eminense". For alle kongelige vil man reise seg og vente på tillatelse til å sette seg igjen.

Høyadelige

Man viser ekstrem ærbødighet overfor disse og etikette tilsier at man bukker og neier, reiser seg når de kommer inn i et rom, setter seg ned ved bordet først når den av høyest rang av disse har satt seg og man omtaler dem alltid ærefult.

For en geistlig av biskops rang eller høyere vil det være naturlig å knele ned for hans føtter og kysse hans ring når man forlater eller ankommer hans nærvær. Deretter venter man på tillatelse for å forlate den geistliges nærvær eller tale til ham.

Lavadelige

For de lavadelige viser man seg meget høflig og viser respekt i adferd og tiltale, men man kan slappe litt mer av enn med kongelige og høyadelige. Man trenger ikke strengt tatt å vente på å bli tiltalt eller å få reise seg. For ens egen lensherre eller direkte overstående i hierakiet vil det ofte passe seg å si "Min Herre".

Oss adelige i mellom

For å kunne oppføre seg noenlunde fritt i en annen adelig sitt nærvær kan man ikke selv være mer enn to adelstitler lenger nede på rangstigen. For eksempel kan en greve fritt sette seg ned ved en hertug eller markgreve og begynne å snakke med dem, og baroner og visconter kan gjøre det samme med en greve.

Greven kan på den annen side ikke føle seg fri til å snakke med en visekonge. Da må han gjøre som alle andre og kontakte hans rådgivere og nærmeste hoff for å organisere en avtale for å snakke med ham, overrekke gaver eller be ham dele et måltid eller noe å drikke. Ingen under markrever kan gjøre dette uten forhåndsavtale.

I møte med utenlandske titler bruker man carintiske etiketteregler og vurderer situasjonen så godt som mulig. Man vil ofte kunne vurdere en utlendings rang etter hvordan andre fra samme sted tiltaler og oppfører seg overfor dem. Om man er i tvil er det best å feile med å behandle dem som en av høyere rang, enn en av lavere.

Riddere og Helter

Riddere har tjent som en annen ridders væpner til han blir slått til ridder. Det finnes ordens riddere som tjener under en ridderorden og frie riddere. Mange yngre sønner av lavadelige velger dette som sin karriere, men en del kommer også fra nyrike handelsfamilier eller høyere adel. Det er svært uvanlig at arbeider- og bonde sønner blir riddere, da de trenger sponsorer til å utstyre dem med rustninger, våpen og lignende. Dette er ikke en arvelig tittel, men en ridders kone blir Ridderfrue.

Adferden overfor dem er som for en baronett, og man titulerer en ridder som "Min Herre", "Herr Ridder" eller "Strenge Herre". Hans kone blir tilkalt "Ridderfrue", "Fru Ridder" eller "Milde Frue". Selv om denne tittelen streng tatt er lavest av de adelige titlene, nyter mange riddere meget høy respekt, og de har i en del tilfeller også arvet eller gjort seg fortjent til andre adelige titler. Man vil da som oftest velge å likevel bruke riddertittelen i tiltale, men den høyere tittelen i fremferd. Om en ridder har en kongelig tittel vil man velge å bruke denne. Hans kone tiltales med høyest mulig tittel i alle tilfeller.

Helter av landet er noe man bare bruker i Geneland og kanskje i de områdene som ligger nærmest grensen deres. Det er en ærestittel som kan bli gitt til mennesker av begge kjønn og av all slags rang. Alle som er født av adelig byrd kan gjøre noen til Helt av Geneland som belønning og anerkjennelse for en spesifikk gjerning. Ofte vil en helt ha utført overmennesklige oppgaver mot alle odds og satt seg selv i fare for andres ve og vel. Bare helter har rett til å bære laurbær som våpenskjold.

Helter er alltid særdeles velkommen til gårds og blir sett på som lykkebringende. De kaster glans over alle anledninger og kan bli bedt om å velsigne barn eller ekteskap. Man kaller dem "helt" eller "heltinne" og om nødvendig kan man legge til "av Geneland" eller "av landet". I rang blir de ofte plassert sammen med riddere i Geneland, men ellers i Carintia, som en aktet borger.

Overklassen

Det finnes andre man regner som overklasse eller som en av rang høyere enn seg selv. Prester er alle av høy rang og man oppfører seg overfor dem som med en baronett. Man er ikke dus med prester av noen rang. Man kaller dem "Fader" og "Moder".

Magistrater er man ærbødig overfor og man bukker også gjerne for dem. De tiltales "Herr Magistrat". Man er ikke dus med dem. Nyrike og rike handelsmenn er man også ærbødig overfor, og man tiltaler dem som "Herr". De færreste ville komme på å være dus med dem, men det er ikke helt utenkelig for bønder som selv eier sin gård. Filosofer, astrologer, illuminatorer, leger og andre med profesjoner tiltales som "Herr" og man er ikke automatisk dus med dem. Smeder med et godt rykte kan i en del tilfeller også omtales som "Herr Smed".

Om man selv passer inn i en av disse kategoriene, vil man stille jevnere med andre av samme rang, men man tiltaler dem likevel på samme måte.

Til alles glede

For at alle skal stresse litt mindre for å huske titler og tiltaleformer som finnes på laiven har vi her en liten fuskeliste: