Gå tilbake til Politikk
Gå opp til Top
Gå frem til Tro og Religion

Kultur

Bystatene har en eksotisk kultur, med stor fokus på politisk og økonomisk arbeid. På dette feltet minner det litt om det gamle Hellas. Rent visuelt/estetisk ligger det nærmere Kina eller (særlig) Japan - i middelalderen (særlig 700-1100). Noe av den politiske og økonomiske strukturen er inspirert av de italienske bystatene.

Kostyme

Det finnes en del sosiale regler og tradisjoner som man må følge, særlig om man ferdes i høyere sosiale lag.

Når man forlater nærværet til en svært viktig person, rygger man først noen meter bakover før man snur seg.

Hvis man er i en gruppe, skal det aldri foregå en samtale hvor noen med høyere status enn dem som snakker ikke er med på samtalen. Om nødvendig involverer man den eller de med høyere status «kunstig» i samtalen. Ellers må man forlate gruppen (om nødvendig med unnskyldninger) for å snakke privat.

Om man unnskylder seg, skal man alltid bøye seg, bryte øyekontakt med den man unnskylder seg til. Gjør man ikke dette er det en fornærmelse mot den andre.

Kvinner og menn

Fortsatt ventende på ham,
har jeg ennå ikke gått til sengs
bak min eikedør.
Bli da, ikke stig så høyt -
måne på fjellets rand!

Det finnes ikke noen moderne likestilling i bystatene, men det ene kjønnet er ikke regnet for å være overlegent det andre. På noen områder er kvinner overlegne / får mer respekt, og omvendt på andre. Menn driver mer med politikk, kvinner gjerne med kunst.

Ekteskap forsegles med en enkel seremoni for familiene - ofte gjennomført av en munk (eller lensmann). Så framt denne seremonien er gjennomført på skikkelig vis, regnes utroskap for en forbrytelse, om den ikke aksepteres av ektefellen.

Kvinner bruker sjelden sverd. De få kvinnene som er samuraier bruker gjerne naginata, en slags hellebard.

Homofili er stort sett sosialt akseptert av samfunnet, om ikke alltid av enkeltpersoner. Homofile samliv har dog ikke noen «rettigheter».

Skrivekunst

Skriftkunst er en viktig kunstretning i bystatene. Alle viktige personer har egne skriftkyndige som skriver brev og slikt for seg, med elegante bokstaver og dekorasjoner / illustrasjoner. Man bruker også ofte stempler for å vise hvilken familie man tilhører.

Skrifttegnene er vist i tabellen under. Legg merke til tegnene som står for bokstavkombinasjoner. Jo flinkere man er til å bruke dem, jo «finere» regnes skriften for å være. Man skriver nedover og mot venstre, med mellomrom mellom ord og prikk mellom setninger.

Som tall bruker man vanlige romertall.


A AI AN ANG

AU B C CH

D E EH EI

EN ENG ER F

G GN H I

IU J K L

M N NG O

OU P Q R

S SH T U

V X Z ZH

Diktning

Ah, å betrakte
lyset fra månen som stiger
opp i kveldshimmelen
etter at skyene har løftes
fra gudenes fjell!

Diktning (lyrikk) regnes for å være den aller «nobleste» av alle kunstformene. Tidligere var det de lange heltediktene som var ansett for å være best, men de siste ti-femten årene har de korte og «nedkokte» diktene om følelser og mellom-menneskelige relasjoner, evt. naturskildringer slått seg veldig opp i popularitet.

For øyeblikket er det dikt med svært få ord per linje, skrevet i en enkel og elegant skrifttype som er «in».

Eventyr

Selv om diktningen er den edleste kunst, er det eventyrene (både å skrive dem og å fortelle) som har den eldste og rikeste (og mest respekterte) tradisjonen. Eventyrene går vanligvis i arv fra far til sønn eller mor til datter. Det er bare i det siste at noen har gitt avkall på en slik arv.

Eventyrene handler er alltid moralske. Det er vanligvis Kami og Oni med i dem, og det finnes en rekke strukturmønstre. Tre og åtte symboliserer noe godt, fem eller ni noe negativt. Fire symboliserer sjanse eller risiko, muligheter. Det er også noen personer og typer som går igjen i svært mange eventyr. For eksempel den lille gamle mannen som alle tror er en tulling, men som egentlig vet eller kan noe svært viktig eller nyttig.

Teater

Teateret er masse-underholdningen i bystatene. Alle ser på teaterforestillinger, og både kultur, kunnskap og mote formidles gjennom teaterforestillinger. Politiske satirer er også svært vanlige, særlig i de bystatene som aksepterer mild kritikk av sultanen og vizirene (særlig Bi Chrolon).

Skuespillere er nesten alltid sminket kraftig når de spiller. Dette inkluderer vanligvis en hvit dekksminke, og fargede felter rundt øynene som med sin form sier en del om personens karakter. Det er ikke uvanlig at menn spiller kvinner, men det motsatte gjøres så godt som aldri.

Dukketeater har også en voksende popularitet, særlig i Bi Chrolon. Dukkene har lange tradisjoner der som humoristisk gateunderholdning, men bare i det siste har man begynt å lage svært detaljerte dukker og sette opp mer «alvorlige» stykker.

Mimekunsten har også en lang tradisjon.

Klesdrakt og frisyrer

Kimono med bredt belte er den tradisjonelle klesdrakten for kvinner. Forskjellige adelige familier har allikevel sine egne tradisjoner. I Ramanjis adel går man for eksempel med hvite plisserte kjoler, svarte hatter med bånd som krysser foran, korte svarte jakker, og hvite skjorter. Dessuten det vanlige brede beltet.

Fargen på kimono og belte forteller mye om kvinnens posisjon. Vanligvis vil hun ha familiefargen sin på beltet, mens kimonoen har farge etter hvilken posisjon hun er i for øyeblikket. Hvis hun for eksempel tjener hos en høyerestående kvinne, vil hun ha en litt blass utgave av sin vertsfamilies farge i kimonoen sin.

De siste årene har hestehale blitt svært populært blant yngre kvinner (særlig i de østlige bystatene), men tidligere var det alltid slik at man skulle la håret flagre fritt. Går man med hestehale må man ha en elegant liten knute i silke eller et annet fint stoff. Man kan også ha forskjellige andre dekorasjoner i forbindelse med denne knuten.

For menn; kombinasjoner av svart, gull, rødt. Vide skjorteermer og korte, vide, bukser. Evt. vid kjortel som går til anklene, særlig blant de militære og dem som etterligner dem. Skjold med voldsomme bilder hører til. Små luer av tøy, evt. med dusker, er veldig på moten i de nordlige bystatene for tiden. Kimono-lignende jakker er også «korrekt» antrekk.

Kvinner skal enten ikke bruke sminke i det hele tatt, eller slik at det er tydelig - framhevet (passer til festlige anledninger). Menn bruker ikke sminke, bortsett fra hvis de opptrer i teaterstykker (uansett om de spiller menn eller kvinner).

Samuraier

Samuraier har ofte hestehale når de er ute eller på reise. En del av dem har også store kinnskjegg. Når det gjelder klesstil ellers er variasjonen større enn hos «vanlige» folk.

De går gjerne med rustninger laget av bambus.

Hjemmet

Et bystathjem er vakkert og harmonisk. Dette er noen av de tingene som man kan regne med å finne der.

Fuulin

Kanskje den vanligste dekorasjonen i bystatene. En fuulin er en liten bjelle, som henges opp om sommeren. Hvis det blåser litt (og det gjør det vanligvis), lager den behagelige små lyder. Fuulin kan være laget av keramikk, glass eller metall. Glass er det vanligste.

Genkan og Getabako

I alle bystatshus er det et inngangsrom, et Genkan. Mellom Genkan og resten av huset er det et trappetrinn eller to, slik at selve huset ligger høyere. Før man går opp trappen, tar man av seg skoene. Er det et finere hus, har de gjerne et Getabako, et skap til å sette skoene i.

Den delen av huset som er innenfor Genkan er «ren».

Hibachi

En Hibachi er en liten ovn, hvor man brenner (gløder) kull. Etterhvert som kullet brenner opp og smuldrer, legger man på mer med spisepinner. Ofte ligger kullet arrangert i en liten pyramide, i alle fall når det ikke er tent opp.

Tatami

Det er fortsatt gulvet som er det vanligste stedet å oppholde seg i et bystatshjem. På gulvet har man matter av strå som kalles Tatami. Ofte er det lagt urter inn i Tatami slik at de lukter godt. Hvis det ikke er svært kaldt sover man også rett på Tatami.

Fritid

Bonsai

Mange i bystatene dyrker fram miniatyrtrær - Bonsai. De mest imponerende av disse er kanskje miniatyr-frukttrærne. De bærer faktisk små frukter. Bonsai kan være både inne og ute.

Te

I bystatene drikker man mye te. Te regnes for å være svært avslappende, både gjennom det den inneholder, og på grunn av måten man tilbereder den på. Man skal alltid være stille mens te tilberedes, selv om det ikke er en selv som gjør det. Først når teen er helt over i koppene (gjester først, i rekkefølge etter status) og man har drukket den første slurken (det skal slurpes) kan man begynne å snakke igjen.

Meditasjon

Mange i bystatene mediterer. Forskjellige steder får man formell trening, for eksempel i klostrene og hvis man skal bli samurai. Mange steder er det vanlig å pakke seg inn i en svært stor kappe (meditasjonskappe) når man mediterer, for å lukke ute så mange inntrykk som mulig. Disse er vanligvis også dekorert med motiver som symboliserer hvile og harmoni.

Sumo

Sumobrytere er gjerne kraftigere enn vanlige folk, men sjelden virkelig overvektige. Gode sumobryter trekker alltid mye folk til kampene sine. Det hender også at man satser penger på disse kampene. Alle bystatene har egne hus hvor det foregår sumokamper nesten hver dag.